Hvorfor sminke og skjønnhet?


Som en som drev med hest hele min ungdomstid var sminke (og å imponere gutter) noe av det siste jeg brydde meg om!
I dag er jeg hele 28 år, og det er først det siste året jeg har begynt å lære meg noe om sminke, hudpleie og mote på budsjett.
Før det har jeg brukt det samme pudderet i alle år, swoshet det over ansiktet, tatt på bronzer som sterk rouge, og mascara. Samme hudrensen med samme ufornøyde resultat, samme jakkestil og samme hårfarge.

Jeg har jo gått en del på byen og på klubber i gode perioder, men aldri hatt noe behov for å pynte meg noe særlig for jeg har alltid syntes det har vært ubehagelig å bli sjekka opp på byen. Veldig mange menn er jo veldig seksuelt krenkende der fordi de har ett mål med sin bytur, mens mitt mål med byturen har vært å få et pusterom og glemme hverdagen min og catche up med venner som jeg får vært med altfor sjeldent siden jeg sjeldent er frisk nok til å komme meg ut av leiligheten eller orke besøk. Ikke minst så har jeg vært nødt til å nedprioritere både vorspill og lange fikse-seg sesjoner foran speilet, for å i det hele tatt greie å holde ut noen timer rent fysisk på byen. All energien måtte spares, jeg måtte ligge i senga hele dagen til nesten rett før jeg skulle ut på kvelden, ellers kunne jeg ikke være sikker på at jeg greide å gå ut før energien var oppbrukt.

Det snudde vel når jeg fikk kjæreste i forrifjor.
Det var et turning point på mange områder i livet mitt, (jeg fikk grunn til å gidde å holde ut livet) og
en grunn til å ØNSKE å pynte meg. Kjæresten min inspirerte meg til å begynne å ta vare på meg selv, og ikke bare definere meg selv som "syk". Jeg har tenkt det hver gang jeg har sett meg i speilet at jeg er jo syk og føler meg så forferdelig på innsiden i kroppen og leddene mine, så det å fikse seg ikke er noe vits.

For folk med sykdom eller dårlig selvtillitt osv så får man ofte høre fra leger og psykologer, "Du må gjøre noe for deg selv! Gjør noe oppløftende! Få selvtillitt!"
og jeg forstod ikke greia, for jeg har alltid gjort alt for andre. Bidratt for andres glede og fordel, og det var nok litt det som gjorde at jeg fikk lyst til å starte å se bedre ut også, for å bli den beste versjonen av meg selv for kjæresten min. For hvorfor fikse seg, gå til frisøren el.når det bare er meg som skal se meg uansett, bortkastet, har jeg alltid tenkt.
Men da jeg først begynte å ta bedre vare på meg selv, i helt enkle trinn som å starte å ta hårkur av og til mens jeg satt på dusjkrakken min og nyte deilig varmt vann  20 minutter, file negler, og gå til frisøren for første gang på 10 år - det gjorde at jeg fikk en god følelse inni meg! Det som kalles velvære. Så balla det bare på seg :) Jeg begynte å sminke meg mer, teste eyeliner, forskjellige måter å legge rouge på, forskjellige fargetoner og alt mulig for å finne ut hva som kledde meg best. Jeg søkte på tips til hudpleie istedet for å lese om verdens problemene(og føle meg udugelig fordi jeg ikke kunne løse dem), og fikk en mye mye finere hud, som også bidro til mer selvfølelse og inspirasjon.

Og fra å være den jenta som hyllet naturlig sminkelook, og ja, det er stygt å innrømme, men jeg hadde mange fordommer mot mye sminke og personene som brukte det. Typiske "sminkedukker" trodde jeg aldri jeg kunne ha noe til felles med. JEG TOK SÅ FEIL.
Nå er jeg en av dem selv (haha jepp og stolt av det!) Maria Mena sa det så utrolig bra, kort og godt i et intervju om feminisme og forhåndsdømmelser; " At jeg er opptatt av neglelakk betyr på ingen måte at jeg ikke er intelligent."
 
Å være opptatt av sminke betyr absolutt ikke at man er en overfladisk person! Man har like mye dybde i seg som andre, selvom man bruker tid på utsiden betyr det ikke at man ikke bruker tid på reflekterende ting på innsiden! Halleluja for det!

Sminke er kjempegøy! Jeg har alltid hatt en kreativ spire i meg, drevet med grafitti, holdt litt på med akrylmaling og lage smykker. Sminke er en minst like kreativ utfoldelse som andre ting. Det å påføre forskjellig type produkter på forskjellig type måte, med sånn type børste eller sånn type svamp, winged eyeliner eller peaked eyeliner, rosa rouge eller peach rouge, hundre måter å legge øyeskygger og blende farger, highlighter på kinnben eller highlighter under øyebrynet, og aaaaallle de triksene, metodene, og ikke minst produktene man kan bruke som gir forskjellig resultat - det er jo en evig jungel av kreativ utfoldelse! Så selvom jeg aldri hadde trodd dette om meg selv for bare tre år siden, og garantert ingen som kjenner meg heller, så har sminke blitt min nye hobby!

Noe som gjør det enda mer perfekt for meg å ha som hobby er at jeg kan sitte på en stol å hvile mens jeg gjør det, og ikke trenger å være så veldig fysisk aktiv og belaste kroppen og leddene mine. Jeg trenger ikke være i toppform, jeg kan gjøre det om jeg bare føler meg i grei form i en time gjennom dagen, og jeg trenger ikke forlate hjemmet og bruke opp all energien min på å reise til og fra hobbyaktiviteten, som foreksempel ved ridning eller yoga.
Jeg syntes det er givende å bestille produkter på nett og ikke trenge å måtte gå lenger enn i postkassa for å få slike "gleder" rett hjem :D

Det er givende å bruke tiden sin på, selvom jeg kan bli fysisk sliten veldig fort, så gir det meg mye på innsiden å føle meg vel på utsiden og få utløp for litt kreativitet, og rett og slett ha noe å slå ihjel tiden med :)

                                              Hva bruker dere å slå ihjel tiden med? Flere som har fått sminke som hobby? :D
                                  Hvilke andre ting gjør dere for å kjenne på følelsen av velvære? Tips meg så vi kan inspirere hverandre!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Hei! Her kan du skrive hva du heter, hvor gammel du er og for eksempel hva bloggen handler om. Om du bruker dette designet er det ikke lov og fjerne at det er jeg som har laget det :-)

For kontakt:
epostadressen din




hits ♡ Design av Tonjemt ♡